 |
Til Sommerferien, drømmer vi vakre strender spredt ut foran våre fetter.
|
Siden 2013 ventet jeg sommerferie i 2014 i Norge og feriepenger. Denn uken har kommet og jeg kan ikke tro det. nå har jeg i kontoen min en sum omtrent 150% av lønnen min. Jo, nå kan jeg gå på ferie! Men når jeg regnet utgifter, skjønner jeg at pengene er ikke nok… Noen av dem må betales for en kjøleskap vi har kjøpt, siden den vi hadde ble defekt etter 26 år. Forresten med disse pengene må vi betale husleien til august, siden betales jeg igjen i 15 august! Men sommerferie er bestemt og angrer jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg kan betale alt men jeg skal til ferie! Jeg kjøpte billetten i mars men alle de andre utgifter må betales nå.I tillegg denne sommeren har vart for varm, temperaturen har nådd til 30 varmegrader. Jeg ørker ikke mer uten air condition som er ikke vant i norske hjemmene. Her jeg bor finnes ikke det sjø. Iallfall havet i Norge er veldig kald til og med i sommeren.
Herre Gud, selv om jeg er nesten 50 år gammel , dette er første gang drar jeg på «vanlig» ferie. Så jeg har bestemt å reise til Hellas, å besøke slektninger og venner. Men først og fremst vil jeg se igjen Hellas. Ikke så mye fordi jeg savner hjemmelandet, men av en ren nysgjerighet: Jeg lurer på hvordan føler jeg meg når jeg ser igjen Hellas, etter to pluw år i utlandet. Ser Hellas ut til meg som noen helt naturlig eller blir jeg sjokkert av kontrasten mellom norlige land og sørlige land? Vil jeg føle meg som Odyssevs i Ithaca etter vandrende eller føler fremmede i mitt sted,ν med et ønske om å gå tilbake bak i den rolighet av nordlige? Jeg vet ikke svaret, og er ivrig etter å lære. Hvordan er det å ser Hellas gjennom øynene til en turist? Jeg faktisk har tenkt å vise at jeg ikke er gresk, men å snakke norsk og engelsk, ville ikke bli det spennende? Da grekerne vil tro at jeg ikke forstår dem og da vil jeg høre hva tenker de om meg! Når drar vi , de elendige malere, på ferie, opplever vi at vi har blitt allerede herskere. Mens de andre tjener oss, føler vi oss smigret. Vi tar vår hevn, når vi blir krevende og sure kunder. Hva er det beste alternativet: Ikke spør ingenting og gi opp våre rettigheter på grunn av "empati" fordi vi forstå situasjonen til dem som tjener oss, eller oppføre seg som konger? Selvfølgelig mitt valg er i midten. jeg vil ikke gi opp av dem som jeg forventer, jeg har betalt og ønsker å nyte, men heller ikke vil undertrykke arbeiderne, slik som oppfører arrogante.
Det er bare to dager før turen og ønsker selv ikke å tenke på. Ellers blir jeg utålmodig. Jeg sier til meg selv igjen og igjen, at det er ikke noe viktig. Dessuten, jeg har skrevet en liste med alle jeg trenger…
 |
Hvordan kan man forstå om det er daggry eller skumring.
Dessuten slik som morgener dagen med optimisme,
så nostalgisk natten faller foran rådville øynene våre .
|
